SMS analysering!

Anja, Kristin og Stine har fått oppgave i norsktimen og analysere noen spennende SMS'er. Dette er noen av de spennende SMS'ene vi har valgt å ta me, eller som vi synes kan være bra å analysere.

SMS er noe i dag som er veldig utbredt, i dag sender vi mer SMS en vi ringer. Mange ganger når vi kjeder oss kan det til og med bare være kjedelige meldinger som: Hva skjer? Eller: Skal vi henge? Så her er noen eksmepler på slike meldinger, og noen litt lengre.

EksemplerStine sin melding
Anonym:
Sap?

Stine:
Hangmann på skulen, dudå?

Anonym:
Nice, henga i dag?

Stine:
Nei

Her kan vi se at Stine ikke er så respontabel. Hun er ikke en jente som trenger og forklare seg skikkelig ut men bare skriver enkelt og lett hva hun mener og skal. Dette er noen av di letteste SMS'ene som går an å sende. Nå skal du få se forskjell på en litt lenger samtale.

Anja sin melding
Anonym:
"Anja! Siden det va ingen i din bil som ville reisa t Oslo så tenkte eg at me konne samla ein gjeng og fyllt opp bilen din. :-) He snakt me andre og de e kjempe gira, så me kan godt samla ein gjeng! Eg he drid lyst å reisa visst me får fri, åsså kan jo du få gang på nogen du og kjenne. Heilt sikker nogen så vil. Prøv å gir nogen! Hadde det våre kult elle e eg heilt på viddene?"

Anja sitt svar:
"Eg e kjempegira på å reisa! Eg he fått me meg ei og :-D Så dette bler bra. Me kan og sova en dag ekstra i Oslo for me kan såva hos ei veninna der så kan me ver litt i byen og :-D Me kan og ta russabilen om dokke vil for den e litt større så det e bare å stappa inni. Men me snakke vidare om det seinare, BRA JOBBA! :-D"

Her kan du se litt mer responderende melding, og kanskje noe som hadde vært lettere og planlagt gjennom å ringe. Det er lettere å snakke når vi skal planlegge, enn og bruke kjempe lang tid på å skrive og planlegge hva du mener, også kan det jo skje missforståelser. Men her var da altså et eksempel på litt lengre svar, som noen tar seg tid til å gjøre. For de synes det er kjekt å sende SMS! :-)

Kristin sin melding
Anonym:
Dessverre

Kristin:
Okey! :-) Takk uansett :-D

Anonym:
No problem

Her kan du se at samtalen kanskje foregår mellom litt forskjellige aldersklasser. Her trenger Kristin hjelp til noe, og den eldre personen kan dermed ikke hjelpe. Du kan se at vi unge har vokst opp med et annet mobil språk og bruker dermed andre tegn og smilefjes. Den eldre personen kan ikke bruke tegn, punktum eller smilefjes. Dermed ser vi forskjellene på personene. Vi unge kan kanskje tolke det som at han er litt sur, noe han heller ikke er.

Novelleanalyse av "kruttrøyk"

"kruttrøyk" er skrevet av Torborg Nedreaas. Novellen er en del av hennes novellesamling "bak skapet står øksen" som kom i 1945. Novellen tar utganspunkt i krigen og hvordan mennesker hadde det under krigen. Vi møter en mor og hennes sønn Tryge i situasjoner under krigen når Tyskland okkuperer Norge. Hun har også en annen sønn som er ute i krigen, Torulf. Moren er veldig oppgitt av at Tryge ikke bryr seg så mye om hva som skjer under krigen. Men det hun ikke vet er at Tryge er med i en undergrunnsbevegelse som kjemper mot tyskerne (nazistene). En dag Trygve kommer hjem har han og moren et skikkelig oppgjør, de krangler og skjenner på hverandre. Etter en stund banker Gestapo på døren. Trygve vet hva som kommer til å skje med han dersom han blir tatt, han tar selvmord på soverommet sitt. Moren er helt i sjokk når hun og Gestapo ser han død på soverommet. Det lukter kruttrøyk.

Helt i starten av novellen får vi vite hva moren føler og tenker. Etterhvert får vi også vite om sønnene Torulf som er ikrigen og har et godt forhold til, og Trygve som hun ikke har så godt forhold til. Får et indirekte bilde av kontrasten mellom moren og Trygve.  Han er hele veien ute på et eller annet, i motsetning til han andre som er mest opptatt av fornøyelser.

fortellervinkelen i novellen er autoral. Vendepunktet i novellen er når Gestapo kommer med bilen i gaten. Novellen har og en råd tråd gjennom hele teksten. Han tar opp ordet "kruttrøyk" hele tiden. Både tittelen heter det og novellen avsluttes med ordet. Novellen bygger rundt familiedrama der teksten er satt sammen av samtale, der ca 80% av teksten består av dialoger mellom mor og sønn. "Om vi bare kunne ha snakket sammen." Er et utdrag fra novellen som antyder at det er vanskelig for han å snakke med moren. han prøver å si noe men får det ikke frem.

" En dronning snakker." Er uttrykk forfatteren har tatt i bruk for å beskrive moren. Hun har endret seg. Når hun blir beskrevet som en dronning er det noe som skjer med henne, hun er stolt at det.  I begynnelsen av novellen blir hun beskrevet som grå og bitter. I teksten hvor dette uttrykket står har hun bokstavelig talt hevet hode. Hun blir også beskrevet med "en stemme med orgeltoner i." Hun har en sterk og kraftfull stemme i denne tragiske situasjonen.

Det er en veldig sterk novelle. Kruttrøyk som jeg nevnte tidligere var tittelen og det siste ordet i teksten gjør at det passer godt med at det er en kriglitteratur der det er en helt. I denne novellen er Trygve helten. Trygve som er helt tar livet sitt til slutt.

mellomkrigstiden 1918-1940

Mellomkrigsperioden var preget av mye depresjon og radikalisering. Det var mye politikk og åndskamp som stod i fokus. Hendelsene som skjedde i Russland på denne tiden påvirket Norge. forfatterene på denne tiden tok i bruk de tradisjonelle virkemidlene som rim og rytme. Kjærlighet, død, lidelse og naturen var sentrale temaer forfatterne brukte.

Noen kjente forfattere på denne tiden:
- Arnulf Øverland som skrev diktet " du må ikke sove." I dette diktet er det oppfordring om motstand mot fazismen og nazismens inntrengelser på folk i Europa. Nød, krig og undertrykkelse var tydelige verdisyn han brukte. Han er og kjent sitt opprør mot kristendom og kristen moral.

- Både Rolf Jacobsen, Emil Boyson og  var premodernismer. Jacobsen skrev det kjente verket sitt "jord og jern" i 1933. Boyson var opptatt av å skrive om kjærlighet, livet, mennesket , døden og naturen.

- Rudolf Nilsen var kommunist og hørte til arbeiderklassen. Et av det mest kjente verkene hans var " revolusjonens røst."

Som sagt påvirket den russiske revolusjonen Norge. I Norge var det snakk om de samlet seg langt på venstre siden av politkken, altså kommunistene.

Reklameanalyse

Vi fikk i oppgave om å analysere denne reklamen i norsk timen.



Reklamen er påvirkende reklame, overtalende, dette fordi den tar i bruk dramatiserende grafiske virkemidler,og det er en trykt reklame.   

Farger: Hun sitter i harmoni. Hovedfokuset er rettet mot koppen som gir damp/røyk. Dampen/røyken bringer henne til "en annen verden". Det blir brukt gråe farger rundt, mens lukten fra teen gir grønne farger, noe som gir følelse av varme og harmoni. De naturlige fargene som kommer fra dampen gjenspeiler fargene på teen.

Skrift: Hovedsynspunktet er ikke på teksten. Det er kun et lite sitat nederst i hjørne på reklamen. Hovedfokuset er koppen med teen. Det blir lettere å forstå reklamen med tekst til. I teksten blir det brukt mye positive ord som bygger opp reklamen.

målgruppe: Alle som drikker te, men også de som ikke drikker te. Prøve å overtale de som ikke drikke til å drikke te. Teen blir fremstilt som noe godt og naturlig.

Jeg synes dette er en god reklame. Jeg fikk lyst til å drikke te, selv om jeg ikke drikke så mye te til vanlig. Denne reklamen minner om de dagene av året vi er i nå, kalde og triste dager. Gjennom mye stress i hverdagen kan en kopp te stresse deg ned og gi deg en god smak av harmoni.

Kilder:
http://snl.no/reklame
 https://docs.google.com/View?id=dhqjd29q_578dwtk2fcw  
Sandra Sæland
Kristin Kristinsen

Modernismen??

" NEI til det gamle, JA til det nye!" 

Det gamle tradisjonelle ble forkastet og religionen mistet sin makt. Modernismen hører til kunsthistorien som begynte å ta form i den vestlige kulturen på slutten av 1800-tallet. Det er lett å forveksle modernisme med ordet modernitet, som går mer på det sosiale livet og  organisasjonsformene som vokste frem i Europa på 1700-tallet. Ordet modernismen brukes i forskjellige betydninger innenfor litteraturen. I artikkelen om modernistisk litteratur i Store norske leksikon blir det hevdet at begrepet brukes delvis om dikting som uttrykker en "moderne", søkende og angstfult livsholdning. Dikting med moderne emnevalg og skildring av storbyliv, industrialisme, teknikk, kommunikasjoner og andre spesielt "moderne" fenomener. Den tradisjonelle diktingen ble erstattet med hverdagsord, frie vers, et åpent, flertydig billedspråk m.m.

Billedkunsten på den tiden var særlig preget av Ekspresjonisme der verket uttrykker kunstnerens indre følelse og Surrealisme som fremstiller det ubevisste. Et eks. på det er det kjente maleriet "Skrik" av Edward Munch. Symbolisme var et kjendt uttrykk i denne perioden. Folk så løsninger i symboler. Symbolistene ville avdekke skjulte virkeligheter i naturen og menneskesinnet. Opplevelsen av verditap og fremmedfølelse kunne overvinnes ved hjelp av kunsten. Den gåtefulle verden kunne forstås i symboler og bilder. Dette hevder teksten Kunst uten mening og mye mer.

kommentar til Jens Stoltenbergs nyttårstale!

Fotograf: Kjetil Ree (2009)

Hvert år holder statsministeren, Jens Stoltenberg, nyttårstale for folket. I år ble talet fremført på NRK og TV2 1. januar 2011. Han tar opp vikige temaer fra året som har gått og hva vi kan se frem til i året som kommer. Han snakker blant annet om eldreomsorgen, falne soldater og kvinner. Han går og 100 år tilbake i tid, der han nevner Roald Amundsen og Nansen.

Han begynner hele talen med å gå tilbake 100 år i tid da Roald Amundsen plantet det norske flagget på Sydpolen. Det er hundre år siden i år, og derfor et viktig årstall i norsk historie. Stoltenberg vekker det troverdige hos folket, som fra retorikken kalles ethos. Han prøver å rose folket med den innsatsen de har hatt. Både kvinner, menn og historiske personer.

Han bruker en del logos i talen. Logos er noe som er sannsynlig og logisk. Eksempler fra teksten er om de falne soldatene i Afghanistan, bedre pensjon og sykehjem for de eldre. Ved å se på et utdrag fra teksten møter vi logos når han nevner at Norge skal få et helt nytt pensjonssystem.

"De møtes på kjøpesenteret, i bridgeklubben, på golfbanen og på eldreuniversitetet.Samfunnets syn på alder endrer seg med tiden. Og som jeg selv oppdaget da jeg fylte femti: Synet på alder endrer seg også med alderen. Som samfunn må vi forandre holdningene til alder i takt med at vi lever lenger og er friskere enn før. Dette er årsaken til at vi fra og med i dag får et helt nytt pensjonssystem i Norge."

Når han snakker om innsatsen til norske soldater i Afghanistan og om de falne soldatene som mistet livet av en veibombe, kommer pathos frem. Han får frem sorgen og lidelsen folket har.

Teksten ble holdt muntlig av Stoltenberg.Han kom med mye argumentasjoner og kan med andre si at det var en argumenterende tale Du finner trekk i teksten som hører til argumenterende tekster. Du kan lese talen på linken under:
 http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/taler_og_artikler/statsministeren/statsminister_jens_stoltenberg/2011/statsministerens-nyttarstale-2011.html?id=62990